Det største dyret som noensinne har levd
Blåhvalen kan bli 33 meter lang og veie over 100 tonn. Den er ikke bare verdens største nålevende dyr – den er det største dyret som noensinne har eksistert på jorden. Større enn alle dinosaurer.
Likevel er den sårbar. Kommersiell fangst på 1900-tallet tok livet av over 300 000 blåhvaler i Sørishavet alene. I dag anslår forskerne at det finnes mellom 8 000 og 12 000 igjen i hele verden.
– Det er veldig vanskelig å få et godt estimat på hvor mange det er, fordi det er så få av dem, sier Martin Biuw.
Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og spesialist på sjøpattedyr. I Radio Ålesunds programserie om fiskeriene på Sunnmøre forklarer han hva slags hvalverden vi egentlig lever i.
Ti til femten arter i norske farvann
Blåhvalen er ikke den vanligste i norske farvann – langt fra. Biuw anslår at det finnes mellom ti og femten hvalarter i norske havområder, noen av dem fast tilstedeværende, andre på besøk.
Den aller vanligste er nisen – den minste av dem alle, en til halvannen meter lang, og et dyr mange av oss har sett uten å tenke over at det er en hval. Den lever i fjorder så vel som i åpent hav.
Dernest kommer springer – et samlenavn på kvitkjelvingsdelfin og kvitnosdelfin – i store antall langs kysten og oppe i Barentshavet. Og så er det vågehval, knølhval, finnhval, spekkhogger og spermhval.
Spekkhogger og spermhval skiller seg fra de andre: de er tannhvaler, med vanlige tenner. De øvrige er bardehvaler, utstyrt med filtreringsplater i munnen som siler krill og småfisk fra havet.
Vågehvalens verden
Vågehval er den desidert vanligste bardehvalen i norske farvann, og den som Norge har fangstkvote på. Den kan bli opp mot ni til elleve meter lang, og lever spredt over hele Nordøst-Atlanteren om sommeren, for så å vandre sørover til varmere farvann for å pare seg om vinteren.
– Den lever ikke i flokk slik som spekkhogger eller delfiner, sier Biuw. – Den er et alene-dyr, men samles i de samme beiteområdene når det er mye fisk eller krill.
Under vann er vågehval ingen rekordbryter. Den dykker gjerne fem til ti minutter av gangen – langt unna spermhvalen, som kan holde pusten i tre timer.
Som alle hvaler er vågehval et pattedyr. Den føder levende kalv, og kalven må opp til overflaten umiddelbart etter fødselen for å puste. Mora hjelper til – løfter ungen med snuten opp gjennom vannsøylen, holder den der, til den raskt lærer å svømme på egen hånd.
Bestanden og kvoten
Havforskningsinstituttet anslår bestanden av vågehval i norske farvann til mellom 100 000 og 150 000 dyr – og bestanden ser ut til å holde seg stabil.
Det er instituttet som gir faglige råd om kvotefastsettelsen, i samarbeid med Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og norske myndigheter.
– Det er en veldig komplisert prosess som går gjennom flere skritt, sier Biuw. – IWCs vitenskapskomité ser på bestandestimatene vi produserer og setter dem inn i en større sammenheng, som grunnlag for hva som kan være en bærekraftig kvote.
I fjor var det ti norske båter aktive i kommersiell hvalfangst. Norge er ett av tre land i verden som driver kommersiell hvalfangst – de andre er Island og Japan. I tillegg driver et stort antall land, deriblant USA og Grønland, med urfolksbasert hvalfangst.
Sunnmøre i sentrum
Den største aktøren i norsk kommersiell hvalfangst er basert rett utenfor Ålesund. Myklebust, med hjemsted på Sula, er det ledende fartøyet i bransjen – og eksporterer en betydelig del av fangsten til Japan. To andre store aktører holder til i Nøsund, nordøst for Ålesund. Til sammen er altså tre av de tyngste aktørene i norsk hvalfangst lokalisert på Sunnmøre.
Havets greyhound
Martin Biuw avslutter med en personleg favoritthval.
– Finnhvalen, sier han uten å nøle. – Den er nesten like stor som blåhvalen, og en ekstremt god svømmer. Den kan holde opp mot 25 knop – nærmere 50 kilometer i timen. På mange måter er den havets greyhound.
Finnhvalen er i tilbakegang globalt, men Biuw forteller at den begynner å dukke opp i stadig større antall langs norskekysten.
Det er noe å se etter.
